Under krigen ble Liv Haug kommandert til å arbeide som
vasker i en tysk militærleir i Namsos. En dag på sommeren i 1944 fant hun et
stykke papir med noen navn på under et møtebord. Hun gav det videre til
vaktmesteren, og sa til tyskerne at hun hadde brent det. Men i ovnen var det
ingen spor av aske, og Liv ble arrestert. Hun ble avhørt i Trondheim, før hun
ble ført til kvinneavdelingen på Falstad.
På Falstad arbeidet Liv Haug i vaskeriet. En dag hun var ute
for å henge opp klær, var det en av de utenlandske fangene i andre etasje som
kastet en gave ned til henne. Vaktene la merke til det og ba Liv om å peke ut
den skyldige. Hun nektet. Den kvinnelige vakten ga Liv Haug noen kraftige
ørefiker, og truet henne med opphold i mørkecella.
Ved juletider 1944 ble Liv Haug løslatt. Før hun reiste hjem
fikk hun et julekort fra medfangen Astrid Fredriksen.
1. Det skulle lite til for å glede hverandre.
SvarSlett2. Det beskriver miljøskildringer, og hvordan livet var.
1. It reminds me of how the prisoners would try to keep some form of hope, and that they tried to see the brighter things in life, whether that was a hand-drawn Christmas-card or a semblance of friend- or kinship with the other prisoners.
SvarSlett2. I believe that sources like this are one of the most important things from the Second World War. They are tangible, and it impresses on us easilier than a dry textbook might do. It is history, and it will -hopefully- keep us from making the same errors as our ancestors.