På Falstad ble han kjent med den norske legen Carl Viggo
Lange. Lange var også fange på Falstad og måtte arbeide i leirens sykestue. Det
finnes mange historier om hvordan Lange hjalp medfangene sine. Blant annet
overbeviste han de tyske lederne av leiren om at noen av fangene måtte sendes
til sykehus i Levanger.
En dag kom tyske og
norske nazister til leiren for å få de norske fangene til å gi opp kampen. De
ba Carl Viggo Lange om å si sin mening. Han svarte at han ikke ville diskutere
med nazistene:
“Hvis jeg fritt kan si
hva jeg mener, så er en diskusjon hvor den ene part er fanger, og den annen
part har konsentrasjonsleiren som sitt avgjørende argument, en diskusjon som jeg
ikke vil delta i.”
Dette svaret gjorde at Carl Viggo Lange ble overført til
straffekompaniet på Falstad.
Fangene likte å ha et vennlig menneske å forholde seg til. Det var godt å ha noen å stole på. Personer som Lange kunne gjøre dagene noe lettere. Kilder som denne er viktige for å forstå hvordan personer som var "snille" med fangene ble sett på av de som satt her.
SvarSlettDet får meg til å tenke at fangene fikk litt frihet til å gjøre ting de likte, selv om de var i fangenskap. Og at de verdsatte de vennene de fikk.
SvarSlettJeg mener slike kilder er viktig fordi det kan fortelle oss om livet dems, og hvordan de oppfattet omstendighetene sine